Enderim

Allitterasjon eller bokstavrim betegner i metrikken trykksterke ord på rad som begynner med samme konsonant («rubb og rake»), samme konsonantkombinasjon («fri og frank») eller ulike vokaler («åt Jotunheimen ók Odins son»).^[3] Allitterasjon er en form for rim særlig kjent fra skaldekvad,^[4] og kalles da stavrim.

Forekomst og eksempler

[rediger | rediger kilde]

Historisk kjennes bokstavrim kjennes helt fra urnordisk som i innskriften på Strømsbrynet fra tidlig tall: wate hali hino horna (= væte skal brynet hornet, dvs «hornet (som brynet ble båret i) skal væte brynesteinen»).^[5] Det er et nordisk stildrag felles for lærd og folkelig stil, for prosa og poesi, og eldre enn bokstavskrift.

Aller mest utbredt var allitterasjon i lovspråket som holdepunkt for hukommelsen: acr oc eng/«åker og eng»; engum manne til meins/«ingen mann til mén»; til fjallz sem til fioru.^[6]

Allitterasjon brukes også i et utall dagligdag