Alf prøysen teddybjørnens vise

(t: Alf Prøysen m:Trad)

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,
og hver gang jeg skal brumme litt begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg,
og ingen kan vel tøyse slik som Marian og jeg.

Når Marian har lagt meg og jeg vet at det er kveld,
så brummer jeg ei vise jeg har diktet om meg selv.
Og visa kan jeg synge på en gammal melodi
fra dengang jeg var storgevinst i Sirkustivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,
og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.

Alf prøysen teddybjørnens vise a la

Jeg tenkte: jeg vil håpe den som vinner meg i kveld
harpenger nok t’å ta meg med og kjøre karusell.
Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,
med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand.
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: nei, og nei,
så moro det skal bli å kjøre karusell med deg

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?

Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like glad.
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: